Dorte giftet seg med Ole Halvorssen cirka 1688. Ole (sønn av Halvor Andersson og Sara Eriksdatter) ble født 1665 , Botne, Vestfold, Norge; døde Mar 1745, Botne, Vestfold, Norge; ble begravet 31 Mar 1745, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Olsdatter ble født 1690 , Botne, Vestfold, Norge; døde 1755, Ramnes, Vestfold, Norge.
2. Halvor Olsen ble født cirka 1693 , Botne, Vestfold, Norge; døde 1757, Botne, Vestfold, Norge.
3. Sara Olsdatter ble født cirka 1695 , Botne, Vestfold, Norge; døde Des 1772, Hof, Vestfold, Norge; ble begravet 20 Des 1772, Hof, Vestfold, Norge.
4. Anders Olsen ble født 1707 , Botne, Vestfold, Norge; og døde.
5. Mari Olsdatter ble født 1710 , Botne, Vestfold, Norge; døde 1750, Botne, Vestfold, Norge.
6. Nils Olssen ble født 1713 , Botne, Vestfold, Norge; døde 1765, Botne, Vestfold, Norge.

Notater:

Peder og Astri er etter alt og dømme stesøsken. Deres foreldre giftet seg når de var hhv 24 og 14 år gamle.

 

 

Ved mantallet i 1664 står Peder som "oppsidder" på gården Høye Hillestad. Alder er oppgitt til 40 år.

Død:
Høye, Hillestad

Peder + Astri Nielsdatter. Astri (datter av Nils Halvorsen og Marte Tallefsdotter) ble født 1634 , Botne, Vestfold, Norge; døde 1709, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Peder og Astri er etter alt og dømme stesøsken. Deres foreldre giftet seg når de var hhv 24 og 14 år gamle.

Fødsel:
Hillsestad

Notater:

 

underlensmann i Råbygge skipreide i

 

 

1638.

 

Hans kone het Pernille Pedersdatter.

Barn:

 

 

 

 

1. Tollef (Tolle), f. ca. 1616,

 

bodde på Søndre Sundby, senere på Gurrik.

 

 

 

2.

 

 

Peder, f. ca. 1624, bodde på H&osslash;ye Hillestad. 3. Dorte, g. m.

 

Tor Hanssøn,

 

 

 

Nordre

 

 

Hillestad. 4. Anne, g. m. Helge Hanssøn,

 

Nordre Hillestad, bodde på

HelIum i Strørnm.

 

 

 

 

5. Åse. 6. Kirsten. - I 1624 eide Ellef 19

 

lpd i gården,

vel

 

 

 

 

4112 lpd i Engelstad i Lardal, 71/2 lpd i Tolvsrød i Slaagen

 

og 5 lpd i Nordre

Berg i Botne. Hans søster Åse Tollefsdatter eide 6 lpd salt i Brøholt i Røyken

 

og

 

&nnbsp;

 

 

3 lpd korn i Søndre Berg i Botne. I 1629

 

heter det at Ellef hadde skiftet

jordegodset med sine barn. Denne opplysning kan tyde på at

 

 

 

 

han

 

enten var

blitt gift med enken på gården,

 

 

 

 

og

 

at det var stebarna han hadde skiftet med,

eller at han var gift to ganger.

 

 

 

 

I så fall var Pernille hans annen kone. I

 

1630-

 

 

 

årene ble Ellef eier aven del hel jordegods:

 

NEDRE RØNNEBERG

 

 

 

 

769

 

 

 

1631 1638

 

Nedre Rønneberg ..

 

 

... . .

 

.

Lille Hof

 

 

 

 

...... ..

 

..... .

9 lpd 13 lpd

 

5

 

 

 

 

,. 5

 

,.

 

 

 

Søndre Sundby .........

 

 

. 8 " 8

 

»

 

 p;

 

Øvre Hostvet .......

 

 

. . . 16 » 16

 

,.

 

<>

 

 

Auen .

 

 

. .....•... . ...... 8 » 9 " Tolvsrød i

 

Slagen ..... .

Skjerpe i Slagen .

 

 

 

 

. .. ...

 

.

<

Midt Sundby

 

 

 

 

. ......... ...

 

.

Haugtuft ............

 

 

 

 

 

 

. .

 

 

 

7

 

 

 

1/2

» 71/2

 

»

 

 

1

 

 

 

1/2

ort 11/2

 

ort

16

 

 

 

 

 

lpd

 

 

 

3

 

 

 

 

,.

 

 

 

Lørdal

 

 

... . ... . . . ..... . 9 " Østby ......... . . .. ..

 

.

 

 

 

Løvås .

 

 

. ........ .. . .

 

. .

5

 

 

 

 

" 21/2

 

,.

 

&nbsbsp;

 

Øvre Skårbu i Hillestad

 

 

. . 3

 

»

 

 

 

Skotvet i Fon

 

 

.. .... . . . .

 

2 bpd smør

 

 

 

Sammenlagt

 

 

utgjorde landskylden i 1631 2 skpd 131/2 lpd tunge og 11/2

 

ort.,

og i

 

 

 

 

1638 4 skpd 17 lpd tunge, 2 bpd smør og 11/2 ort. Ellefs odelgods

& 

var

partene i gården,

 

<

 

 

 

Tolvsrød

 

og Skjerpe. Det øvrige var kjøpe- og pantegods.

I

 

 

 

 

1617 fikk Ellef en bot på 1/2 rdl. fordi han hadde slått Jakob Grønset

 

et

staurslag. I

 

 

 

 

1629 fikk han 1 rdl. i bot for et lite sår han hadde tilføyd

 

Peder

 

 

 

Voll i hans hoved. S. å. fikk Herlof Olufssøn

 

 

Skaug

 

e>en stor bot på 5 rdl. fordi

han hadde stukket Ellef i armen med en kniv. Ved samme anledning hadde

 

Ellef tilføyd Herlof et sår og måtte ut med 1 rdl. i bot.

 

I

 

 

 

 

1638 møter vi så den store tragedie. På

 

en eller anen måte kom «bondelensmannen

Ellef Rønneberg

 

 

 

 

» i skade for å slå i hjel «sin granne» Oluf

 

Søndre

 

 

 

Sundby.

 

 

Og

 

for å berge sitt eget skinn rømte han fra bygda og ble senere dømt

fredløs. Som vi har sett var Ellef litt aven kakse. Nå tilfalt hans halvpart av

 

fellesboet kongen.

 

 

 

 

I den registrering som ble holdt i 1640-41 får vi et

 

godt

inntrykk av hans økonomiske stilling. Hans

p>

 

 

 

 

halvpart

 p;

av jordegodset ble verdsatt

til

 

<>

 

 

 

2991/2 rdl., løsøret til 133 rdl. 11 sko og et større parti sagdeler

 

til ca.

 

 

 

24

 

 

rdl., t tilsammen 4561/2 rdl. 23 Pernille Pedersdatter. Pernille ble født cirka 1600 , Hof, Vestfold, Norge; døde 1686, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Pernille hadde 5 barn i sitt første ekteskap: a)Peder Ellefssøn, f. ca. 1624 bodde på Høye Hillestad. b)Dorte, g.m. Tor Hanssøn, Nordre Hillestad. c)Anne g.m. Helge Hanssøn, Nordre Hillestad, bodde på Hellum i Strøm. d) Åse. e)Kirsten. - I 1681 oppga Pernille boet sitt. Løsøret ble da delt. Nettoverdien utgjorde 120 rdl. I 1686 ble jordegodset delt. Det bestod av 1 skpd. ca. 4 lpd. i Søndre og Vestre Tanum i Lardal (om dette jordegods hadde det vært tvist mellom arvingene)., 2 lpd. 7m. i Høye Hillestad og vel 22 lpd. i Stufsrød.

Notater:

Høye Hillestd, 2 Tolle, 3. Guri g.m. Oluf (Ole) Olssøn, Gurrik i Hof. 4. Ellef, f. ca. 1648, 5. Halvor, f. ca. 1650; i 1674 var han rytter for Stufsrød, som var ryttergård; han tjente under rittmester Meyer. Broren Ellef var rytter 1676-79. Halvor bodde senere på Tanum i Lardal. 6. Peder, bodde på Holtan. /. Hågen bodde på Tanum.

I 1650 fikk Nils en bot på 2 rdl. 1 ort, fordi hans kone "kom for tidlig".

Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Nils sin stefar, Tor Kristenssøn sin eiendom og overfalt ham med hugg og slag.*

Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor Kristenssøn eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils Halvorsen mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor Kristensøn skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe saken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få.

Fødsel:
Stubsrød

Død:
Stubsrød

Nils + Marte Tallefsdotter. Marte (datter av Tallef) ble født cirka 1605 , Botne, Vestfold, Norge; døde før 1648, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Halvor Gullikssøn, død 1618. Han hadde gården Stufsrød fra 1601 til han døde. I 1611- 12 var det bare 3 odelsbønder i bygda som eide så mye jordegods at de holdt ryttere i krigen. Det var Halvor Stufsrød, Endre Nordre Løken og Jøran Søndre Greåkreåker. Halvor eide parter i Stufsrød, Hvittingsrød, Høye Hillestad (?), Haugestad i Hof, Asmyr i Lardal, Herland i Lardal, Tanum i Lardal, Sørum i Sandsvær og Komnes i Sandsvær. Skylden utgjorde til sammen 4 skpd. 8 1/2 lpd. Av dette var 3 skpdkpd. 1 lpd. 5 m. pantsatt. I Østre Bringåker hadde Halvor eid: 1/2 skpd.,visstnok pantegods. I 1617 var partene i Hillestad, Asmyr og Komnes falt bort. I stedet var det kommet til 3 lpd. i Bergan (uvsst hvor), 5 lpd. i Søndre Løken og 3 1/2 lpd. i Søndre Hegg. - I 1613 fikk Halvor en bot på 1 rdl. for skyssforsømmelse. Halvor var gift med Meren Kristoffersdatter. Barn: 1. Nils , 2. Oluf, bodde på Loftsberg i Vassås. 3. Gullik, død før 1640. Det ble holdt skifte etter Halvor 12. oktober 1618. Enken fikk utlagt 3 1/2 lpd. 1 remål i Søndre Hegg, 1 lpd. 1 remål i Stufsrød. Sønnen Nils og hans brødre fikk hver 3 remål, 6 merker i Stufsrød med Hvittingsrød. Det ser ut til at det ble strid om jordegodset til Halvor. I 1619 fikk Halalvors arvinger, Staffen Perssøn, Søndre Hegg, Endre Nordre Løken, Oluf Bjerke, Torkel Åkerholt i Vassås og Mikkel Opsal hver en bot på 2 rdl. fordi de ikke hadde fyldestgjort en dom mellom dem og Reffuol (Redulf) Åsnes i Sande - Enken giftet seeg igjen med Tor Kristenssøn. Han hadde gården fra 1618 til 1630. i 1618 byttet Tor til seg 5 lpd. i Stufsrød fra "de rette4 odelsmenn"(ikke navngitt) mot en lignende part i Flår i Undrumsdal (makeskifteskjøte av 2. desember 1618). Ved dom i 162622 mellom stesønnen Nils Halvorssøn og lagmann Jørgen Schrøder i Tønsberg ble Tor tilkjent åseteretten til Stufsrød. Det synes ikke å ha vært noe godt forhold mellom Tor og stesønnen Nils. Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Tors eiendom og overfalt ham med hugg og slag.* Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe sakken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få.

Fødsel:
Stufsrød

Død:
Stufsrød

Halvor giftet seg med Maren Kristoffersdatter cirka 1580. Maren (datter av Kristoffer Bakke) ble født cirka 1550 , Lardal, Vestfold, Norge; døde, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etter Halvor sin død giftet Maren seg igjen med Tor Kristenssøn. Han hadde gården fra 1618 til 1630. i 1618 byttet Tor til seg 5 lpd. i Stufsrød fra "de rette4 odelsmenn"(ikke navngitt) mot en lignende part i Flår i Undrumsdal (makeskifteskjøte av 2. desember 1618)

Fødsel:
Bakke

Død:
Stufsrød