Jæger Paulsen familiehistorie sider

Treff 801 til 850 av 1,744

#	Notater	Linket til
801	Grøtterud	Pedersen, Ole (I2083)
802	Grøtterud	Pedersdatter, Berthe (I2084)
803	Grøtterød	Nilsdatter, Guro (I2058)
804	Gullik Kristensen, 1791-1817, lånte 320 rdl. av Lars Jakabsen Stokke. Gift: 1. 1791 m. Berte Kristoffersdatter Gausen, f. 1771, d. 1812. Gift: 2. 1813 m. Anne Katrine Krisroffersdatter. Hun var jordmor. Fem barn i første ekteskap. 2. Grete Maria, f. 1798, ektet 1824 Paul Halvorsen, Nedre Stigen 3. Maren, f.1801, ektet 1830 Mathis Anundsen, Støa u. Prestegården. 4. Kristen f.1806, 5. Kristoffer, f. 1809, bodde på Oppsal. I skiftet etter Berte i 1812 ble gården taksert til 1000 rdl. Nettoformuen utgjorde 1488 rdl	Familie: Gullik Kristensen / Berthe Kristofersdatter Gausen (F833)
805	Gullik og Maren Kristine var fetter og kusine. Maren Kristine var datter av Paul sin bror Jens. Gullik arbeidet han mest som møller og ut fra oppgitte fødested for barna må de ha bodd flere steder i Botne inntil han i 1865 står oppført som bruker på Oppsal i Hof. Senere har de flyttet til Nordre Herstadskogen som var oppgitt bosted i 1875. Omtrent 1881 blir han eier og bruker av halvdelen av Nordre Nes. På denne gården var onkelen til Gullik, Kristen Gulliksen bruker og eier. Kristen døde i 1872 og konen Else Maria i 1880. Etter arveoppgjøret deres kjøpte Gullik og hans fetter på morssiden, Gullik Mathisen hver sin halvdel av gården. Gullik Paulsens part av Nordre Nes fikk bruksnr. 2. Maren Kristine døde i 1896. Ved folketellingen i 1900 bor Gullik hos sønnen Anders på Oppsal. Hans halvpart av Nordre Nes blir solgt i 1901 for kr 5 800 til eieren av bruksnummer 1. I 1910 er Gullik fortsatt bosatt på Oppsal men en gang etter det, sannsynligvis i forbindelse med at Anders dør i 1917, må han ha flyttet til datteren Helene Marie på Vestre Kaldåker hvor han døde i 1923. Gullik og Maren fikk 9 barn.	Paulsen, Gullik (I112)
806	Gullik og Marie Sofie bodde i Øvre Storgt ved Gropa. Gullik jobbet som snekker ved jernbanen. Han døde i 1899 av influensa. Enken og barna bodde på samme sted i 1900 og 1910. Sammen med de bodde Marie Sofie sin mor som også var enke. Gullik og Marie hadde 2 barn.	Gulliksen, Gullik (I1943)
807	Gunhildgard	Olsson, Svein (I224)
808	Gunnhild Maria flytyttet til gården Bakke i Hillestad i 1857 og jobbet der som tjenestepike. I 1858 fikk en datter utenom ekteskap med Holm Hansen. I 1862 giftet hun seg med svensken Olof Andersson. Hun var da bosatt på Løken og jobbet sannsynligvis som tjenestepike hos Johannes Engebretsen Løken og hans kone. De var et barnløst ektepar med en betydelig formue. Ved folketellingen i 1865 bor familien på Dalsrød i Hillestad. Dette er samme sted som den yngre broren Hans og hans familie. I 1875 får Olof skjenket gården Hanavald i gavebrev fra J.E Løken for at familien skal ha et sted å bo. Bakgrunnen for gaven kjenner vi ikke men som tidligere nevnt hadde Gunnhild Maria stilling som tjenestepike og bodde hos dem da hun ble gift. Gården var kjøpt for 190 spd og i gavebrevet står det at den er gitt for at Olof og hans kone skal ha et sted og bo- Det var en bebetingelse om at det ikke skulle være mulig å ta utlegg i eiendommen for gjeld. Gunnhild Maria og Olof bor på Nedre Hanavald til sin død i hhv 1901 og 1902. Gunhild og Olof hadde 5 barn i tillegg til Gunhild Marias datter fra tidligere.	Paulsdatter, Gunhild Maria (I1175)
809	Gyllingnæs	Nielsen, Rasmus Smith (I1824)
810	Hagen	Olsson, Aron (I581)
811	Hagens Torp	Andersson, Olof (I484)
812	Haldor og Gina Anette bodde først i Lardal. I 1892 eller 93 flyttet de til Ytre Sandsvær hvor de var selveiere på plassen Laderydningen under Vesetrud. Haldor var i tillegg dagarbeider/vedhugger og i 1910 var han også sliperiarbeider. Gina og Haldor hadde 6 kjente barn	Familie: Haldor Hansen / Gina Anette Gulliksdatter (F813)
813	Hallum	Nielsen Jæger, Maren Kathrine (I1880)
814	Hallum	Nielsen, Anine Martine (I1883)
815	Hallum	Nielsen, Anders Peter (I1885)
816	Hallum	Nielsen Jæger, Johanne Frederikke (I1886)
817	Hallum	Nielsen, Niels Christian (I1888)
818	Hallum	Nielsen, Else Marie (I1890)
819	Hallum	Nielsen, Jens (I1897)
820	Hallum	Nielsen Jæger, Agnes Petrine Dusine (I1899)
821	Halvfardokken	Halvorsen Halvfardokken, Helge (I152)
822	Halvfardokken	Vebjørnsdatter, Gunhild (I161)
823	Halvfardokken	Helgesen Halvfardokken, Halvor (I544)
824	Halvfardokken	Helgesen, Vebjørn (I545)
825	Halvfardokken	Helgesdatter, Margit (I562)
826	Halvfardokken	Helgesdatter, Anne (I563)
827	Halvfardokken	Helgesson, Steingrim (I564)
828	Halvfardokken	Halvorssøn, Knud (I2114)
829	Halvfardokken	Halvorsdatter, Anne (I2117)
830	Halvfardokken	Halvorssøn, Vebjørn (I2118)
831	Halvor Gulliksen kjøpte Nordre Haugerud i 1889. Han hadde arbeidet som smed og jernstøper på Bakke i Hillestad. Ektet 1884 Gina Bredine Hansdatter, Dalsrød i Hillestad. De var fetter og kusine (fedrene var brødre) Etter Halvor sin død i 1895 solgte hun eiendommen til A. Martinsen for kr. 4 000, og flyttet til sin bror på Fjøserud i Sande. Gina Bredine døde i 1950	Familie: Halvor Gulliksen / Gina Bredine Hansdatter (F727)
832	Halvor Gullikssøn, død 1618. Han hadde gården Stufsrød fra 1601 til han døde. I 1611- 12 var det bare 3 odelsbønder i bygda som eide så mye jordegods at de holdt ryttere i krigen. Det var Halvor Stufsrød, Endre Nordre Løken og Jøran Søndre Greåkreåker. Halvor eide parter i Stufsrød, Hvittingsrød, Høye Hillestad (?), Haugestad i Hof, Asmyr i Lardal, Herland i Lardal, Tanum i Lardal, Sørum i Sandsvær og Komnes i Sandsvær. Skylden utgjorde til sammen 4 skpd. 8 1/2 lpd. Av dette var 3 skpdkpd. 1 lpd. 5 m. pantsatt. I Østre Bringåker hadde Halvor eid: 1/2 skpd.,visstnok pantegods. I 1617 var partene i Hillestad, Asmyr og Komnes falt bort. I stedet var det kommet til 3 lpd. i Bergan (uvsst hvor), 5 lpd. i Søndre Løken og 3 1/2 lpd. i Søndre Hegg. - I 1613 fikk Halvor en bot på 1 rdl. for skyssforsømmelse. Halvor var gift med Meren Kristoffersdatter. Barn: 1. Nils , 2. Oluf, bodde på Loftsberg i Vassås. 3. Gullik, død før 1640. Det ble holdt skifte etter Halvor 12. oktober 1618. Enken fikk utlagt 3 1/2 lpd. 1 remål i Søndre Hegg, 1 lpd. 1 remål i Stufsrød. Sønnen Nils og hans brødre fikk hver 3 remål, 6 merker i Stufsrød med Hvittingsrød. Det ser ut til at det ble strid om jordegodset til Halvor. I 1619 fikk Halalvors arvinger, Staffen Perssøn, Søndre Hegg, Endre Nordre Løken, Oluf Bjerke, Torkel Åkerholt i Vassås og Mikkel Opsal hver en bot på 2 rdl. fordi de ikke hadde fyldestgjort en dom mellom dem og Reffuol (Redulf) Åsnes i Sande - Enken giftet seeg igjen med Tor Kristenssøn. Han hadde gården fra 1618 til 1630. i 1618 byttet Tor til seg 5 lpd. i Stufsrød fra "de rette4 odelsmenn"(ikke navngitt) mot en lignende part i Flår i Undrumsdal (makeskifteskjøte av 2. desember 1618). Ved dom i 162622 mellom stesønnen Nils Halvorssøn og lagmann Jørgen Schrøder i Tønsberg ble Tor tilkjent åseteretten til Stufsrød. Det synes ikke å ha vært noe godt forhold mellom Tor og stesønnen Nils. Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Tors eiendom og overfalt ham med hugg og slag.* Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe sakken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få.	Gullikssøn, Halvor (I786)
833	Halvor Jensen sin tvillingsøster	Jensdatter, Maren (I174)
834	Halvor og Gina Bredine var fetter og kusine, fedrene var Gullik og Hans. Halvor jobbet som smed og jernstøper på Bakke i Hillestad. Sammen med broren Anders kjøpte han gården Opsal i1883. I 1889 kjøpte han Nordre Haugerud og familien flyttet dit. Sin del av Opsal solgte han til Anders i 1893. Halvor døde av lungebetennelse i desember 1895. Gina solgte etter det Nordre Haugerud for kr 4 000,- og flyttet til sin ugifte bror Martin på Fjøserud i Sande. Ingen barn	Gulliksen, Halvor (I1939)
835	Han bodde da på Västanvägtorp og hun på Jonsbråna. De bosatte seg på Jonsbråna	Familie: Johannes Petersson / Maja Olsdotter (F496)
836	Han var lensmann på Skartum.	Skartum, Jakob Jensen (I842)
837	Handelsbetjent i Drammen i 1865. Han er i samme husstanden som Lyche og arbeider da sannsynligvis for ham. I 1875 er han handelsbetjent på Modum og med bosted Handelsforeningen. Når han blir gift står han oppført som handelsmann på Modum og når han får sitt første barn i 1891 er han landhandler i Modum. Barnet er døbt i Heggen kirke. I 1900 og 1910 er han landhandler og selveier på Rognhaug, Nordre Tyristrand Ved datteren Agnes Margrethe sitt bryllup er han landhandler på Skjærdalen som er det gamle navnet på Tyristrand sentrum.	Nilsen, Mathias (I1501)
838	Haneval	Henriksdatter, Inga Mathilde (I1979)
839	Hans bodde og jobbet på Vestre Kaldåker der i 1900 og 1910 og det er oppgitt bosted ved dødsfallet i 1922. I henhold til Botne bygdebok var han slakter.	Gulliksen, Hans Jakob (I1942)
840	Hans flyttet i 1857 til Sande. Der giftet han seg i januar 1858 med Kirsten Susanna. Senere samme år flytter de til Hillestad hvor Hans blir husmann. I 1860 kjøper han plassen Dalsrød og i 1881 utvidet han eiendommen ved å kjøpe mer jord fra Hvittingsrød. I 1900 solgte Hans hele eiendommen for kr 7 500. Senere flyttet de til Auen hvor datteren Pauline og hennes familie bodde. Her døde Susanna i 1905 og Hans i 1907. Hans og Susanne fikk 5 barn.	Familie: Hans Paulsen / Kirsten Susanna Mathisdatter (F478)
841	Hans Knutsen, fattiglem, døde 14.12.1864 på Sørdals-eie av tæring, 52 år. Trolig ham.	Knudsen, Hans (I882)
842	Hans og Mari ble gift i Hole 17 juli 1759. De fikk sitt første barn av 9 kjente i mars 1760. De er da bosatt på en plass under Horn i Sylling. Ved sønnen Christen sin fødsel i 1764 står de oppført som bosatt på en plass under Brevig også i Sylling. Her bor de til de dør i hhv 1809 og 1810. Av de 9 barna dør 4 som små. Christen f 1760 blir 3 år, Christen f 1764 blir også 3 år, Tostine f 1771 blir under 1 år og Tosten f 1773 blir kun 3 mnd gammel.	Familie: Hans Christensen / Mari Torstensdatter (F85)
843	Hansebråten	Andersdatter Hansebråten, Torand (I543)
844	Haslum kirkegård, ID 3654119	Nilsen, Lovise (I489)
845	Haslum kirkegård, ID ID 3654120	Eriksen Haugen, Lars (I318)
846	Hassel	Larsen, Ole (I1579)
847	Haug, Norderhov Sogn	Borgen, Anders (I394)
848	Haugen i Sudndalen	Eriksen Haugen, Birgit (I315)
849	Haugfoss	Nilsdatter, Andrea (I568)
850	Haugo	Helgesen, Vebjørn (I545)

Redigert av Ole Edvin Jæger Paulsen .

Jæger Paulsen familiehistorie sider

Notater