Ein av dei vidgjetne Villandsbrørne, Elling Olson Villand, møtte ei ovfager møy på dansarvollen «i hine hårde dage». Ungmøya var Mette Persdotter Hjermann frå Stydno i Lærdal. Mette vart med ein gong hugteken i den staute karen og sa: «Gud gje du var min». Elling hadde ikkje noko mot det, men det ættegilde folket hennar sa nei. Då rømde ho med han over fjellet. To av brørne hennar sette etter, men dei våga ikkje å ta henne att, for Elling var i full væpning. Då brørne kom så langt at dei såg Villand i Hovet, tykte dei garden gjekk an, og drog heim att.

Det var sommaren 1745 at Elling røva Mette. Året etter vart dei festa i Lærdal kyrkje. Ho var 18 og han 25 år.

Eirik Håvardsen var flere ganger lagretsmann.Han var meget velstående og hadde eiendeler i flere gårder i dalen blant annet Solheim , Grøt og Nerol i Nordre Hol.

Elling sat no trygt på sin ættegard og var ein velhalden mann då den store nordiske krigen kom med dei store ekstra krigsskattane (krigsstyren, av Kriegssteuer, ty. = krigsskatt) som vart hardt inndriven og vekte illvilje i bygda. Då det i 1713 vart sendt ikring ekstra kommisjonærar til å krevja inn krigsstyren, nekta mange av bøndene i Hovet å betala. Og Elling Villand vart ein førar for dei.

Då innkrevjarane kom til Villand, sa Elling: «Eg har pengar å betala med, men den Vonde smette i meg for kvar skilling de får, utan marka til jordskatten. Eg trur ikkje nokon vil betala noko anna her i bygda.» Elling og fleire andre i Hol, og hovudmannen i Ål, Ola Hovdegard, vart arresterte og sende til Akershuhus festning. Det vart stor rettssak og forhør. Elling Villand vart dømd til 2 års festningsarbeid og til å miste all sin eigedom til Kongen (Ola Hovdegard fekk 3 år), dessutan måtte Elilng betala 30 rdlr. til skattekommisjonærane og 10 rdlr. til aktor i saka. Det vart halde eksekusjon hjå Elling for desse pengane, registrering 14/11 1714. Styresmaktene sette fengselsstraffa for Ellingg og Ola Hovdegard ned til 6 måneder, - «da den allerede holdte exekusjon har sat så stor frygt imellom dem at de ei så let lader se deres gjenstridigheder,» heitte det. Elling sat på Akershus i 219 dagar, men berga garden (sjå Hol 1, s 237 ff.).

Embriksgarden. Embik og Margit holdt til der fa 1764.

I 1775 delte Embrik frå halve garden til broren Knut. Sjølv heldt han att noko av garden og bygde opp eit nytt bruk som vart kalla Embrikstugu.

Embrik B. Opheim makeskifta i 1772 ein åker under Storåkerreina (vidde 5 horn = 5/4 mål) med Ola Torsteinson Opheim og fekk att ein del i Pergut-plassen. Embrik bygsla også Rotebakke hjå presten Qvam i 1773. I 1811 overtok sonen Botolv bygsla av Rotebakke. Kår: 3 tunner stritt korn, 1 ku og 4 småfe framfødt og stellt.

Er Føderådskone hos sønnen Tolleiv Tolleivson med alder 80 på Ragsteendalen ved folketellingen i 1865. Ved sin død i 1868 er humn oppført som "føderådskone"  (Annen betegnelse for kår) fortsatt bosatt på Ragsteindalen.

Even og broren må ha vokst opp i fattige kår. Moren døde i 1859. Ved folketellingen i 1865 er han, broren Lars og faren lægdslemmer på forskjellige gårder. Faren gifter seg igjen i 1869, men utfra oppgitte bosteder ved ekteskap og emigrering blir yngste sønnen Even boende på gården han ble satt bort til mens Lars mulig har bodd på gården moren kom fra (Hjalmeplass)

f 20/3 1675 d 25/11 1742 (Sjekk!!!)

Fæstede i 1756 en ejendon i Rødding af hartkorn 0 tdr. 2 skp. 3 fjdk. 1 alb og i 1771 fæstede han tillige en halvgård i Rødding av hartkorn 2 tdr. 5 skp 1 fjdk. 0 alb. Begge hørte under Sødal Gods.

f. 11/8 1648 på Bragerøen i Drammen. d.27/6 1701

Fikk en datter, Ragnhild i 1902. Hun var uekte barn som hun fikk med Henrik Kristiansen. Ved dåpen står han med bosted "Amerika?"

Fra Ål Bygdebok:

"Embrik Stølen var ein stor veidemann. Han skaut mange bjørnar og var vide kjend. Ein sumar hadde det herja ein bjørn norda Bjøberg, og det vart sendt bod på Embrik. Saman med to jegerar frå Borgund la han i veg. Etter tre jamndøger utan noko bjørnespor gav jegrane seg, men Embrik ville drive litt lenger. Neste dag bråmøttest dei, ei illsinna binne og Embrik. Binna stod på to og glefste Embrik rett oppi nasen. Sikting vart det ikkje, binna beit i børsepipa og skotet gjekk av. Bjørnen dreiv til bakover og fall utover eit berg. Der låg ho daud med ei flatklemt børsepipa i kjaften. Og Embrik fekk lovord og løn ...

Dei budde i Tingvollstugu under Holshagen. Embrik var lite til arbeidskar, heitte det. Han likte best å liggja i fjellet på jakt og fiske. Han fellte omlag 18 bjørnar. Og dersom Embrik fekk mykje fisk, vart det gjerne andre måtte avstad og hente fiskehonka hans. Som jeger dreiv han på same viset. Han skaut så lenge det var noko å skyte på. Var det meir kjøt enn han greidde bera, så vart reisten liggjande i skogen.

Då det kom fredningsreglar og forbod mot jakt, då furta han Embrik. Det var ikkje moro i skogen lenger. Embrik dreiv litt som urmakar. På sine gamle dagar gjekk han på legd, då kunne han halde andakt der han kom. Han spedde gjerne på med spanande bjørnehistorier og munnharpespel for ungane.

Fra Folk og Fortid i Hol:

Birgit Tomasdtr. Røo, gift i søre Trøgaton, husket han på legd på Røo. Han lå i en karm med noe halmgreier i. Moren hennes tok seg av ham og vaska og flidde han. Han var relgiøs da og holdt andakt. Han hadde så mange tanker sa Birgit, så moren hennes hadde moro av å prate med ham. Dette var siste turen hans rundt på legd. En måned etter døde han. Da var han kommet til søre Foss. Moren til Birgit sa da: "Hadde eg visst at han ikkje kom til å leva lenger, skulle han fått døyd på Røo". Men han hadde det no godt på Foss med la Birgit til. 

Fra Folk og Fortid i Hol:

Stølen likte på sine gamle dager, da han for i kring på legd, å snakke om jegerbragdene sine. Han hadde på sine gamle dager et stort hvitt skjegg. Han dreiv mye med Reinsjakt og skal også ha skutt 17, noen sier 18-19, bjørner. Når han var ute å fiska hente det han ikke gadd ta med seg fisken hjem slik at andre måtte ut å gå etter den. 

Fundet i Gjerlev Sogns Kirkebog: 1847-1877 Opslag 85 (Fødsel)

Fundet i Haderup Sogns Kirkebog: 1869-1891 Opslag 126 (Konfirmeret)

Fundet i Vroue Sogns Kirkebog: 1861-1881 Opslag 19 (Vielse)

Gårdfæster mtr. nr. 13-1

Gjertrud Kristoffersdatter overtok jordegodset i Dæli etter mannens død. I 1666 skyldte boet etter Gul Bønsnes 2 riksdaler til Gjertrud Dæhli, som hun fikk utbetalt i form av en dyne.

Gudulv Andersson (Ringnes-ætten) i Ringnes (Krødsherad gnr. 213), nevnt 1512-1528. Guduluer Andresson / Guduluæ Andresson fikk 18.12 1512 av herr Mikkel Mattesson prest på Heggen og prost over Tverrdalene pålegg om å oppkreve Olberg kirkes inntekter i 3 år og avgi regnskap (DN XII nr. 279). Torstein Andersson solgte til sin bror Gwdvlffve Andresson ¼ i gården Hyringsrud i Olberg sogn i Krødsherad, ved vitnebrev fra Nore 15.11 1517 (DN III nr. 1076). Gudulff j Ringenessz innført i manntallet for gjengjerden av Krødsherad 1528 (NRJ IV s. 87). Gudulff svarte for gjerden (s.st.).

Gudulv Gunnulvsson (Ringnes-ætten) (på Olberg?), nevnt 1441-1479. gudulue gunnulfs son kjøpte 2 løpsland jord i Vad i Holmen sogn i brev fra Krødsherad 2.11 1441 (DN XXI nr. 401). gudulfur Gunnulfsson kjøpte i brev fra Hoffar i Sigdal 7.1 1443 jord i Ringnes (DN XXI nr. 410). gudwlf gunnwlfson kjøpte i brev fra Horsrud på Eiker 28.3 1458 hele Lesteberg i Olberg sogn i Krødsherad med 14 underliggende ødegårder (DN XXI nr. 492). Gudulf Gunnulfson inngikk forlik ved seksmannsdom på Olblberg i Krødsherad 28.9 1470 med Rolv Andersson om gården Lesteberg (DN I nr. 890). Gundolff Gunulfsen fikk bekreftet eiendomsretten til Lesteberg i brev fra Ulleland på Eiker ca 1470 (DN XXI nr. 603, datert ca 1458-1483). Han ga sin sønn Guttororm Gudulvsson i gave 40 kyrlag i løsepenninger, samt i fast gods hele Ringnes og 1 markebol i Svarteberg, da han giftet seg på Røsseland i Numedal 3.7 1473 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen, Lars Sønstebø, Opdal i Numedal, nr. 1, etter 1622)22). Gwdhvlff Gvnvlffzson kjøpte en part i Ringnes i brev utferdiget i Hallingdal 10.3 1479 (DN XXI nr. 584). Anders Gudulvsson fikk vitnebrev om hans fars, Gudulv Gunnulvssons, kjøp av halvdelen av Ringnes av Bjørn Hallvardsson, brev fra Frøvoll i Eggedal 26.7 1483 (DN XIII nr. 149).

Gullik Redulfssøn er den første brukeren vi treffer på Stufsrud. Han døde ca. 1601. Han var gift med Barbara Olsdatter.

Barn: 1. Halvor 2.Oluf (Ole), bodde på Bjerke i Hof. 3. Åse

Ved skiftet etter Gullik i 1601 (utrykt diplom i RA) fikk sønnen Halvor 2 1/2 lpd.mel i Hvittingsrød, 4 lpd. 1/2 remål mel i Østby i Hof. Oluf fikk 3 1/2 remål mel i Østby, 2 1/2 lpd. mel i Bjerke i Hof og 3 lpd. 1 remål i Åkerholt i Vassås. Åse fikk 3 lpd. 1 1/2 remål i Åkerholt. Alle tre barna fikk dessuten hver 1 lpd. i Hval i Modum. Det skiftete jordegods var Gulliks "rette og sande odelsgods" Det jordegods som hadde tilfalt moren etter hennes foreldre var ennå uskiftet i 1601. 

Gunnil og Halvor fikk sitt eneste barn i juli 1785. Barnet, Jens døde kort tid etter og ble begravet en uke etter dåpen. Gunnil døde i november samme år.

Halvor eide setra Nedre Skårbu i Hillestad i 1787

Halvor giftet seg 2 gang i 1786 med Gunnhild Pedersdtr. I 1801 bor de på Gretteberg med 5 barn. I tillegg har de "til huuse" 50 år gamle Anne Christoffersdtr som lever av "Dag og haand arbeyde"

Halvor Jensen sitt 2. ekteskap. Gunnhild Persdatter sitt første.

Handelsborger i Fredrikstad. Trelasthandler og sagbrukseier i Moss. Mulig han er født i Danmark eller Holland.

Hans forsøkte å ta gården til faren, Søndre Rogstad på odel i 1711, men tapte saken mot svogeren Tore Halvorssøn. Sønnen Timand førsøkte med nytt søksmål i 1731.

Har ikke funnet spor etter Anders Gundersen før ha blir gift med Marthe Larsdatter. Det ser ut som de ble forlovet i mars 1797 og gift 10 mars 1798- Forlovere er Timan og Ole Hostvedt.

Henriette står som fadder ved niesen Signe Margrethe sin dåp 11 aug 1901. Har hun vært hjemme?

Husmann og vever. Navneendring fra 1905 fra Peder Nielsen. Gift 2 ganger - 7 barn.

Høye Hillestd, 2 Tolle, 3. Guri g.m. Oluf (Ole) Olssøn, Gurrik i Hof. 4. Ellef, f. ca. 1648, 5. Halvor, f. ca. 1650; i 1674 var han rytter for Stufsrød, som var ryttergård; han tjente under rittmester Meyer. Broren Ellef var rytter 1676-79. Halvor bodde senere på Tanum i Lardal. 6. Peder, bodde på Holtan. /. Hågen bodde på Tanum.

I 1650 fikk Nils en bot på 2 rdl. 1 ort, fordi hans kone "kom for tidlig".

I 1615 er Gaute Børtnes en av Hallingdals rikeste bønder når det gjelder jordgods. Gaute og Gunhild bodde først på Gunhildsgård i AAl, så på Storla i Gol og til slutt på Børtnes i Nes i Hallingdal. Ved skifte etter Gaute 31/01-1637 og 13/02-1641 var han eier av Børtnes, Bøendalen, Moli, Hersgard, Storla, Garnos, Gudbrandsgard, Nørstegard og Tollefsgard.

I 1714 stevnet Peder sammen med broren Ole eieren av gården, Ole Nilssøn Skjerven for å få tilbakebetalt landskylda. De hevdet han kun hadde pant i gården og at de satt med odelen. Saken endte med at Peder og Ole SKjerven ble forlikt om at Peder skulle få bruke gården med husmannsplass for & Rdl i landskyld. Året etter døde Peder. Han skyldte da fremdeles Ole Skjerven penger for landskyld og innboet i gården ble regnet som fattig.

I 1751 måtte Kirsten Christensdatter stå åbenbar skrifte "formedelst u-gudelig forsæt mod hendes mann" (utroskap)

I 1779 overfalt Birgit Gunnvor Arnesdatter Moen og slo henne med en trelurk så hun ble gul og blå mens hun ropte "Du skal vite jeg er datter av Tollev Villand!". Årsaken til overfallet var en strid om skogmerke. Birgit mentte Gunnvor "gjætte innpå" og var "hatig" på Gunnvor. Gunnvor døde året etter. De skulle ha det til at det var pga skadene. Birgit ble tiltalt men i dom av 16/2 1781 ble hun frifunnet. Det ble allikevel forhandlinger mellom Bry og Moen folket om forlik.

I 1787 har Anders og Anne Marie 3 barn. På gården bor også Ingrid Jensdatter og hennes sønn Christen Andersen. Hun er "Indsidder gaaer i Dagleje"

I 1801 har de 8 av 9 barn boende samt 2 "Almisselemmer af Sognet"

I 1787 har Anders og Anne Marie 3 barn. På gården bor også Ingrid Jensdatter og hennes sønn Christen Andersen. Hun er "Indsidder gaaer i Dagleje"

I 1801 har de 8 av 9 barn boende samt 2 "Almisselemmer af Sognet"

I 1824 får hun en datter. Trolig utefor ekteskap da hun på den tiden står oppført som bosatt hos foreldrene. Det samme gjør datteren. I husforrådsboken står det hun og datter flytter i 1825. I rubrikken till står det "Infra". Et begrrep som skal henvise til det som står lengre ned på side. Trolig er hun flyttet til Bolstad,samme sted som søsteren Kathrina som er oppført på linjen under.

I 1834 er Karen 86 år og hun bor hos datteren Karen m/familie

I foketellingen fra 1801 står han som "Huusbonde Bonde og Gaardbeboer" Johanne Jensdatter står som "Enke Huusbondens Moder" Antar derfor han er et av Niels og Johanne sine barn.

I folketellingen for 1801 er Thomas 57 år og Kirsten 38. De har 4 barn og det bor 2 tjenestekarler og en tjenestepige på gården.

I folketellingen for 1891 er det krysset av for at hun og Gullik er søskenbarn.

I folketellingen fra 1787 er det oppgitt at de har en uekte sønn av konen boende ved navn Christen Larsen. Han er 33 år dvs at han er født ca 1754, 7 år før hennes første mann døde og 2 år etter hun ble dømt for utroskap.

I folketellingen fra 1891 er det oppgitt at Erik er blind og at blindheten er medfødt.

I hht til Ål bygdebok om Nordre Rudningen hvor moren, Anne Steengrimsdatter, var fra står det hun giftet seg med Hans C Ruhmor Maristuen og at de i hht bygdebok for Lærdal bind 1, side 708 emigrerte til amerika

I minneord i avisen etter hans død sto det blant annet: "Niels Jæger var en redelig mand i ferd og tale og som saadan vil han bli mindet og æret"

I skiftet etter Gulbrand Christoffersen (avsluttet 1719) ble boets

løsøre (nettoverdi 76 riksdaler) delt mellom Marte Olsdatter og

døtrene, og gården skulle inntil videre brukes av Marte, mot at hun svarte landskyld til døtrene for deres del av arven. I skiftet ble ogsånevnt avdødes bror, Lars Dæhli.

Ida bodde de siste årene i en leilighet på Landafalløya i Drammen. Hun hadde der en venninde ved navn Selma. De var ofte ute å gikk tur og kunne til stadighet komme innom huset til Erland/Inga og Edvin/Gerd i Olleveien 14. Hun satte også pris på at oldebarnet Tor kom innom etter å ha stått på skøyter på isen i Backeparken ved Fløya sykehjam.

Jeg gikk med aviser i Rebbansbakken på slutten av 70 tallet og husker henne som en blid eldre dame. Spesielt en gang som hun gav meg en plate med kokesjokolade.

Ole Edvin J. Paulsen

Jens Lauritz og Ragnhild reiste til Amerika med ankomst Ellis Island 24 oktober 1906. De hadde sannsynligvis vært for å besøke familien i forbindelse med at de giftet seg i april samme år.

Jensine gikk ut i tjeneste 11 år gammel. Hadde plass forskjellige steder intill hennes mor døde i 1917 og hun flyttet tilbake til sin far og styrte hans hus. Hun lærte seg å sy og sydde også for andre.

Kilde: Aal Bygdesoge III (586, 2211).