Notater:

Ved folketellingen i 1865 er Lars Legdslæm på gården Nestegaard i Sunnhov.

Lars emigrerte til l Amerika i 1876. Ved folketellingen året før er han i følge Folk og Fortid i Hol jordarbeider og bor som Inderst på Åkremyren

Lars og broren må ha vokst opp i fattige kår. Moren døde i 1859. Ved folketellingen i 1865 er han, broren Even og faren lægdslemmer på forskjellige gårder. Faren gifter seg igjen i 1869, men utfra oppgitte bosteder ved ekteskap og emigrering blir yngste sønnen Even boende på gården han ble satt bort til mens Lars mulig har bodd på gården moren kom fra (Hjalmeplass). 

Notater:

Fra Ål Bygdebok:

"Embrik Stølen var ein stor veidemann. Han skaut mange bjørnar og var vide kjend. Ein sumar hadde det herja ein bjørn norda Bjøberg, og det vart sendt bod på Embrik. Saman med to jegerar frå Borgund la han i veg. Etter tre jamndøger utan noko bjørnespor gav jegrane seg, men Embrik ville drive litt lenger. Neste dag bråmøttest dei, ei illsinna binne og Embrik. Binna stod på to og glefste Embrik rett oppi nasen. Sikting vart det ikkje, binna beit i børsepipa og skotet gjekk av. Bjørnen dreiv til bakover og fall utover eit berg. Der låg ho daud med ei flatklemt børsepipa i kjaften. Og Embrik fekk lovord og løn ...

Dei budde i Tingvollstugu under Holshagen. Embrik var lite til arbeidskar, heitte det. Han likte best å liggja i fjellet på jakt og fiske. Han fellte omlag 18 bjørnar. Og dersom Embrik fekk mykje fisk, vart det gjerne andre måtte avstad og hente fiskehonka hans. Som jeger dreiv han på same viset. Han skaut så lenge det var noko å skyte på. Var det meir kjøt enn han greidde bera, så vart reisten liggjande i skogen.

Då det kom fredningsreglar og forbod mot jakt, då furta han Embrik. Det var ikkje moro i skogen lenger. Embrik dreiv litt som urmakar. På sine gamle dagar gjekk han på legd, då kunne han halde andakt der han kom. Han spedde gjerne på med spanande bjørnehistorier og munnharpespel for ungane.

Fra Folk og Fortid i Hol:

Stølen likte på sine gamle dager, da han for i kring på legd, å snakke om jegerbragdene sine. Han hadde på sine gamle dager et stort hvitt skjegg. Han dreiv mye med Reinsjakt og skal også ha skutt 17, noen sier 18-19, bjørner. Når han var ute å fiska hente det han ikke gadd ta med seg fisken hjem slik at andre måtte ut å gå etter den.

Fra Folk og Fortid i Hol:

Birgit Tomasdtr. Røo, gift i søre Trøgaton, husket han på legd på Røo. Han lå i en karm med noe halmgreier i. Moren hennes tok seg av ham og vaska og flidde han. Han var relgiøs da og holdt andakt. Han hadde så mange tanker sa Birgit, så moren hennes hadde moro av å prate med ham. Dette var siste turen hans rundt på legd. En måned etter døde han. Da var han kommet til søre Foss. Moren til Birgit sa da: "Hadde eg visst at han ikkje kom til å leva lenger, skulle han fått døyd på Røo". Men han hadde det no godt på Foss med la Birgit til.

Embrik må ha levd i fattige kår. Konen Haldis døde i 1859. Ved folketellingen i 1865 er han og sønnene Lars og Even på forskjellige gårder. Embrik gifter seg igjen i 1869, men utfra oppgitte bosteder ved ekteskap og emigrering blir sønnene boende på de gårdene de er satt bort til.

Død:
Søre Foss

Embrik giftet seg med Haldis Olsdatter 17 Apr 1854. Haldis ble født 1821 , Hol, Buskerud, Norge; døde 7 Jan 1859, Hol, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Bakkeplass

Fødselsår er oppgitt til 1783 i Ål bygdebok, men ved folketellingen i 1801 er alder oppgitt til 15 år noe som tilsier ar han er født ca 1785 eller 1786.

Lars + Liv Embriksdatter. Liv (datter av Embrik Bottolfson og Margit Knutsdatter) ble født 1786; døde 18 Des 1855, Ål, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Bosted Stølen. Er Lægdslem.

Notater:

Ola fekk skøyte på Bakkehaugen/Bakkeplass i 1771 for 140 rd hjå Arne Torkjellson Bakke. Med plassen fylgde: åker 1 1/2 mål samt noko engeland som far hans hadde brukt; hus; ein skogrem i 6 stengers breidde, dvs. 1/4 av heimrasta; del i utrasast i "østre åsen". Det var høve til å opprette støl på Stolpelidokken og på ein annan stad. Dessutan skulle Ola ha lov til å rydde støl ved Fekjastølen. (1194) s 474b

På skiftet etter Ola 28.06.1788 var det 72 rd å dele på enkja og sonen. Enka Birgit vart attgift med Eivind Olson Håheim.

Ola giftet seg med Birgit Larsdatter Rabbestølen 1782, Ål, Buskerud, Norge. Birgit (datter av Lars Isaksson Skøro Rabbestølen og Sunnev Knutsdatter Nedrejordet) ble født 1753 , Hol, Buskerud, Norge; døde 1809, Ål, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Embriksgarden. Embik og Margit holdt til der fa 1764.

I 1775 delte Embrik frå halve garden til broren Knut. Sjølv heldt han att noko av garden og bygde opp eit nytt bruk som vart kalla Embrikstugu.

Embrik B. Opheim makeskifta i 1772 ein åker under Storåkerreina (vidde 5 horn = 5/4 mål) med Ola Torsteinson Opheim og fekk att ein del i Pergut-plassen. Embrik bygsla også Rotebakke hjå presten Qvam i 1773. I 1811 overtok sonen Botolv bygsla av Rotebakke. Kår: 3 tunner stritt korn, 1 ku og 4 småfe framfødt og stellt.

Embrik + Margit Knutsdatter. Margit (datter av Knut Halvorsen og Gunhild Embriksdatter) ble født 1748 , Ål, Buskerud, Norge; døde 1798, Ål, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]